Tror ikke jeg skal bli fransk konditor - det har jeg ikke tålmodighet til

Jeg har vel insett at cup cakes ikke er helt min greie. Jeg beundrer alle de som tryller frem fantastiske, sukkersøte, eventyrlige cup cakes, men har ikke helt tålmodigheten til å dekorere dem, så her i huset blir det muffins med et tynt lag smørkrem eller melisglasur i skrikende farger.
Siden jeg altså ikke har tenkt å kaste meg på cup cakes eller cake pops farsotten, tenkte jeg at jeg ihvertfall var nødt til å prøve å lage makroner. I forhold til pynting av cup cakes må jo makroner være latterlig enkelt.

Så jeg tok fatt på mandelmalingen. Tre runder i mandelkvernen på Kitchen Aid'en fikk de skoldede mandlene. Deretter blandet jeg dem sammen med melis og siktet i finmasket sikt. Omtrent en fjerdedel av mandlene ville ikke gjennom sikten - de var for grovt malt. Heldigvis hadde jeg malt litt ekstra, og fikk vel til sammen omtrent den mengden mandler jeg trengte. Å piske eggehvitter stive med sukker, sitron og en ørliten knivsodd salt bød ikke på det største problemet. Deretter blandet jeg gradvis inn melis- og mandelblandingen i marengsmassen. Jeg hadde bestemt meg for at jeg ville lage makroner med tre ulike smaker: sjokoladefyll, bringebærfyll og vaniljefyll. Makronrøren ble fordelt i 3 boller og tilsatt henholdsvis kakao (1 ss), rødt pulver med en anelse bringebærsmak som jeg kjøpte da jeg var i Strasbourg og ingenting. So far so good - ingen store katastrofer.

Jeg fant frem en tyll og nyinnkjøpte store engangssprøyteposer og fylte makronmassen i poser. Deretter la jeg bakepapir på stekeplatene, satt på ovnen til 140 grader C og gikk i gang med utsprøyting av makronene. I oppskriften jeg fant, sto det at makronmassen skulle sprøytes ut som kule på størrelse med en enkrone. Jeg er ikke så flink til å sprøyte kuler, så jeg laget mine litt større og flatere, de ble alikevel ganske små når de var ferdig stekt. Så lot jeg de ustekte makronene stå i romtemperatur i 15 minutter før jeg satt dem i ovnen med døren på gløtt. Jeg stekte først sjokolademakronene, og siden de er brune, la jeg ikke merke til at de "fikk farge". I oppskriften sto det at etter endt steketid, skulle ovnen slåes av og makronene bli stående i 15 minutter til. Dette gjorde jeg ikke, siden jeg hadde flere brett med makroner jeg skulle steke. Det var da jeg stekte bringebærmakronene, at jeg la merke til at ovnen min var for varm, da jeg kikket på dem etter 12 minutter, hadde de allerede fått litt brunfarge, og det skulle de jo ikke ha. Så da jeg stekte det siste brettet, stekte jeg på 120 grader C i 13 minutter og fulgte med på at makronene ikke ble brune. Disse lot jeg også bli værende i ovnen i 15 minutter etter at ovnen var skrudd av og det ga nok det aller beste resultatet. (Hvis man har tålmodighet nok).

Så var det tid for fyllet. Lars Lian bruker hvit sjokolade, fløte og smør i sitt fyll - ganache - det høres veldig godt ut, men denne gangen valgte jeg å lage en smørkrem. Det var ikke helt rett frem det heller... Jeg hadde nemlig glemt at det ikke går å piske bare en eggeplomme i Kitchen Aid maskinen min. Så det ble mye styr frem og tilbake med boller og visper og det ene med det andre (en god del av eggeplommen ble nok liggende igjen i bollene). Men det ble da en slags eggedosis av eggeplommen og 2 ts sukker. Samtidig som jeg holdt på med dette, satt jeg i gang sukkerlaken. 3/4 dl vann og 1 1/2 dl sukker kokes opp. Mål temperaturen, sukkerlaken er ferdig når den har blitt 122 grader C. Det var litt ugreit å holde på med bollebytting og sukkerlakekoking samtidig. Den varme sukkerlaken helles over eggedosisen litt etter litt, mens man pisker. Deretter tilsettes pisket, romtemperert smør. Så har man smørkrem og et rotete kjøkken.
Jeg fordelte smørkremen i tre boller og blandet kakao i den første, litt bringebærpuré uten frø i den andre og vaniljesukker i den tredje. Så kikket jeg på klokken og det burde jeg kanskje ikke ha gjort - det var bare en snau halvtime til vi skulle på kaffebesøk og jeg hadde planer om å ta med makronene. Jeg gikk derfor i gang med å legge smørkrem på undersiden av en makron og legge den andre oppå. Det så fint ut og jeg satt den første fornøyd på tallerknen, den er ikke helt flat, så straks begynte den øverste makronen å sige og smørkremen å renne. Da lærte jeg at det ikke er lurt å bruke lunken smørkrem, og at den sikkert hadde hatt godt av en tur i kjøleskapet og bli avkjølt før den ble sprøytet på makronene. Så inn i kjøleskapet kom den, i fem minutter, det hjalp kanskje bittelitt, men den bør nok ligge der minst et kvarter for at det skal ha noen særlig effekt. (Note to self: Ikke lag makroner når du har det travelt!) Så var det ny runde med sprøyting og makroner som hang sånn nogenlunde sammen. Selv om det kanskje ikke ble verdens vakreste makroner, eller verdens beste makroner, smakte de deilig en søndags formiddag med godt selskap og nylaget espresso.



Mørkebrune, lysebrune og brunrosa makroner



Hvis (når) jeg lager makroner igjen, skal jeg prøve å lage mørk ganache til å fylle sjokolademakronene. Til bringebærmakronene, skal jeg redusere bringebærpuréen for å få frem mer bringebærsmak og så tror jeg jammen jeg skal forsøke meg på gule pasjonsfruktmakroner.

Makroner

Oppskriften fant jeg på din mat. Vær nøye med veing.

135 g finmalte skoldede mandler
235 g melis

100 g eggehvitte

25 g sukker
en liten knivsodd salt

4-5 dråper sitronsaft

Sterk konditorfarge (f. eks fra Panduro), kakao

Smørkrem av det mer kompliserte slaget

1 eggeplomme
2 ts sukker
3/4 dl vann
1 1/2 dl sukker
150 g romtemperert smør

Smakstilsetninger - jeg brukte kakao, bringebærpuré og vaniljesukker med ekte vanilje.