Takk til Lars og tannlegen

Søsteren min giftet seg nettopp og Ragni og jeg hadde meldt oss mer eller mindre frivillig til å lage bryllupskaken. Vi laget vår aller første bryllupskake til et vennepar i studietiden for tolv år siden. Etter det har Ragni laget mange alene og noen få sammen med meg.

Vi hadde planlagt å lage en klassisk treetasjers bryllupskake med rosa marsipanroser. Det var helt til vi fikk bilde av pynten brudeparet hadde bygget i lego til å ha på toppen.

Veldig fin, men ikke helt passende til marsipanroser...

Så da kom vi frem til at vi skulle prøve å lage noe som lignet legoblomster og bruke enkle grønne blader:

Vi måtte også ofre vanlig marsipan og erstatte med hvit marsipan fra Pals. Den hvite marsipanen smakte mer Marsmellows enn marsipan, og var ganske utfordrende å kjevle ut, men passet supert til den hvite legoen.

Vi hadde vært inne på tanken om å lage legoklosser i marsipan, men Lars, mannen til Ragni, sa at de måtte vi vel få til å støpe i sjokolade. Ja, ja, tenkte vi, det er vel ikke så lett å få til. Hvordan får man laget støpeformer som kan brukes til sjokolade, som ikke er giftige og som sjokoladen slipper. Det blir nok marsipanlego, tenkte vi, men Lars ga ikke opp prosjektet om å få til sjokoladelegoklosser.

Dagen etter ringte han fra jobben og lurte på om vi kunne komme innom jobben hans og levere noen legoklosser. Kona til en av kollegaene hans er tannlege og han hadde snakket med henne, hun sa hun kunne prøve å støpe lego for oss. Med lego i gjennomsiktig plastpose gikk jeg inn i resepsjonen. Damen i resepsjonen så ganske skjevt på meg da jeg spurte om hun kunne levere legoklossene til Lars, men smilte godt da jeg innviet henne i prosjektet. Etter jobb og en sykkeltur gjennom halve byen for å rekke innom tannlegekontoret, kom Lars hjem med legoformer laget i det lyserosa materialet som tannlegene bruker til tannavstøpning og vi gikk i gang med temperering av sjokoladen. Formene fungerte utmerket, det var bare en feil, sjokoladen smakte ganske mye av peppermynte- og sitrus, og var ubrukelig til å kakepynt. Lars ga fortsatt ikke opp. Han sendte bilde av de nystøpte legosjokoladene til tannlegen og fortalte om bismaken. Hun foreslo at han kunne komme tilbake dagen etter, for hun hadde andre materialer til støping som ikke var innsatt med smak. Vips hadde vi legoklossformer uten smak og fikk støpt fine sjokoladeklosser i ulike farger.

En av formene

og resultatet av mange runder med støping

Og det var helt klart verdt det. Vi leverte bryllupskaken fredag kveld. Sjokoladelegoklossene var fortsatt trygt hjemme, for vi hadde tenkt de skulle være en overraskelse. Brudeparet var storførnøyde med kaken på fredag, men enda bedre ble det på lørdag da klossene kom frem. Brudgommen var en sniktur innom kjøkkenet og ble stående målløs ved siden av meg og kikke på sjokoladelegoklossene.

Tusen takk for at du ikke ga opp prosjekt sjokoladelegokloss, Lars!
Tusen takk snille tannlege som støpte formene til oss!