Man tager en ytrefilet av hest

Det er kanskje ikke noe man "tager" hver dag, men forrige lørdag gikk vi til verket. Siden ytrefileten var relativt stor og flat, bestemte vi oss for at den beste måten å tilberede den på, var å lage biffer.

Kantarellsaus

Håvar startet med sausen. Skal sausen bli riktig god må den tilberedes lansomt. Ikke lenge etter at vi hadde kommet hjem fra butikken, var Håvar i gang. Løk ble finhakket og surret i smør over svak varme med kjærlig hånd. Når løken hadde blitt blank og myk, tilsatte han rødvin og lot det surre litt til. Deretter tilsatte han fløte og lot det syde en god stund. Da kantarellene var ferdig utvannet, ble de stekt og tilsatt sausen. Noen kantareller ble lagt til side for å serveres hele. Etter at sausen hadde blitt smakt til med krydder og tilbragt timer på komfyren på svak varme, kjørte vi den i blenderen for å få en jevn konsistens.

Råstekte rosmarinpoteter
Del potetene i fire til seks båter, ha rikelig olje i stekepannen, krydre med salt, pepper og rosmarin. Det blir best når du bruker fingrene og vender potetenen i oljen og krydderet. Stekes på 180-200 grader C i ca 1 time (steketiden avhenger av størrelsen på potetene).
På slutten av steketiden la vi inn noen cherrytomater som vi serverte som tilbehør.

Steking av biffene
Når man har hjelp av gode venner på kjøkkenet, blir biffene plutselig ferdigstekt, og man får beskjed om at nå er det på tide å legge opp maten.

Ripsgeléen jeg lagde i høst smakte deilig som tilbehør.

Det er ikke ofte jeg har ønsket meg tallerkenvarmer, men så er det heller ikke ofte vi legger opp maten på tallerknene før vi serverer. Skal vi fortsette med det, blir det kanskje tallerkenvarmer på ønskelisten til neste år.