Konfekt med tyttebær og kanel - de ble støpt

Jeg må innrømme at jeg jukset litt her forleden dag, vi kom nemlig ikke lenger enn til å lage tyttebær-og kaneltrøffelen, den ble aldri dyppet i hvit sjokolade. Den har nemlig ventet tålmodig i kjøleskapet på at jeg skulle orke å temperere sjokolade igjen..

Denne gangen brukte jeg tempereringsmetoden til en god venninne og varmet opp 2/3 av den hvite Callebaut sjokoladen til 45 grader, tilsatte den resterende tredjedelen og avkjølte til temperaturen var 31 grader. Det gikk utrolig mye raskere enn å avkjøle sjokoladen videre til 27 grader for deretter å varme den opp til 31 grader, som er det jeg har pleid å gjøre (og som de aller fleste konditorbøker anbefaler å gjøre).

Jeg støpte skallet og satt det til avkjøling i kjøleskapet, rørte sammen tyttebær- og kaneltrøffelen slik at den fikk en litt luftig konsistens, tok ut skallet, fylte med trøffelmasse og lukket konfekten med resten av den tempererte sjokoladen. Deretter satt jeg formen inn i kjøleskapet igjen. Etter å ha skrapet av overflødig sjokolade, var jeg litt spent på hvordan resultatet ble denne gangen. Ble sjokoladen blank? Kom den til å slippe formen lett? Svaret var heldigvis ja på begge spørsmålene, så nå blir det definitivt mindre tidkrevende å temperere sjokoladen og dermed mer tid til å tenke på hva jeg vil fylle den med, som jo er den morsomste delen.

Konfekten er akkurat prøvesmakt av mannen. Da jeg spurte hva det smakte, var svaret "Godt", og det er jo betryggende. Han klarte derimot ikke å gjette at det var tyttebær og kanel det smakte, men kom med forslag om bringebær eller kirsebær. Det er kanskje en av de store utfordringene når man lager konfekt selv; å beholde særegenheten av smaken til den ingrediensen du velger å bruke, det er lett at den blir litt overdøvet av all sjokoladen den er omgitt av. Det er det jeg gleder meg til å bruke mer tid på nå som jeg har funnet en litt enklere måte å temperere på.