Jakten på det perfekte - om å lage en omelett

I går laget jeg omelett. En helt enkel omelett av to egg, pisket lett sammen, litt salt og litt pepper.
Jeg laget omeletten etter oppskrift (Michel Roux bok "Egg"). En omelett er ikke noe man skjødesløst pisker sammen og steker, har jeg skjønt etter å ha sett MasterChef the Proffessionals. En omelett skal lages ved å piske egg forsiktig sammen og ha i tilstrekkelig salt og pepper. Man må ikke piske for mye, slik at eggehvitten blir helt blandet med plommen, man skal se eggehvitte også etter at omeletten er ferdig stekt. Omeletten bør helst stekes i en nokså liten panne (~20 cm), gjerne med non-stick belegg. Først varmes pannen opp og pensles deretter med et tynt lag klaret smør (jeg jukset og brukte vanlig smør). Pannen må være nokså varm,  for i følge M. Roux skal en kremet omelett bli ferdig  på ca 1-2 minutter. Det skal også røres når man steker omelett, rør langs bunnen med en gaffel  samtidig som man rister på pannen og pass på at det som ligger langs sidene ikke blir tørt. Når omeletten nesten har stivnet, slutter du å røre. La den stå litt til, brett deretter den ene halvdelen over den andre og server.

Omeletten ble god; kremet og myk inni og ikke tørr i kantene, den smakte vesentlig bedre enn de litt mer stekte og mindre rørte omelettene jeg har laget tidliger uten oppskrift. Hvem trenger vel oppskrift for å lage omelett, har jeg tenkt, det er jo bare å piske sammen noen egg og litt vann/melk og la det stå i pannen til det har stivnet. Det er kanskje ikke sånn det er alikevel, når jeg virkelig smaker etter, er det mye bedre med en omelett som har fått tilstrekkelig oppmerksomhet under tilberedningen.

Jeg skal koke meg videre i boken om egg. Kanskje blir det posjert egg neste gang.
Jeg skal også fortsette å se på MasterChef, det får meg til å tenke over hvordan mat smaker. Det er så lett at mat bare blir noe man putter i munnen fordi man er sulten, og da er det lett å glemme å kjenne etter hva det virkelig smaker.
Jeg skal smake mer!