Matgleder i Roma del 1

Høstferien i år gikk til Roma.
Det er spennende å utforske nye steder, men det er jammen deilig å komme tilbake til noe man kjenner litt fra før. Dette er den tredje turen min til Roma og jeg gleder meg allerede til å dra tilbake. For Hanna var det første gang og det var nok ganske overveldende med alle inntrykkene. Det var en veldig fin opplevelse å dra på tur og se Roma sammen med datteren min.

Jeg tenkte jeg skulle skrive litt om maten vi spiste, og litt om hvilke trattoriaer som er verdt et besøk (og om et par man kanskje helst bør gå forbi).

Jeg tror nok at italienerene synes vi er litt rare som aller helst vil sitte ute og spise selv om det er midt i oktober, men de vet jo ikke at vi har dratt fra nesten minusgrader og at en middels italiensk oktoberkveld er varmere enn en av de beste sommerkveldene i Trondheim i år. For oss er det luksus å spise ute, fantastisk å kunne sitte ute i oktober uten å fryse og se på det yrende folkelivet som alltid er i sentrum av Roma. Vi har stort sett bare spist klassiske italienske retter på turen vår.


Ristorante Le Cave, Di S. Ignazio da Sabatino, pizza S.Ignazio 169 - Roma
(Le Cave ligger like ved via del Corso og bare noen kvartaler unna Pantheon).
Restauranten ligger på den vakre Piazza Ignazio S. Ignazio og det er stort område med uteservering. Da vi kom dit var det allerede nesten helt fullt, men det var bord til oss også. Ikke så lenge etter at vi hadde satt oss, kom kelneren med focaccia, frityrstekt ris med ost og små bruschettaer vi fikk smake mens vi ventet på hovedretten. Da de kom ut med focacciaen, trodde jeg ganske bestemt vi hadde fått noe annet - en oppblåst  kule av pizzadeig, så det ut som; en veldig tynn skorpe rundt en stor luftboble. Vi bestilte husets vin og småspiste på de lekre smårettene vi hadde fått.
Til hovedrett valgte Hanna Saltimbocca og jeg en Osso Bucco. Hanna spiste Tiramisu til dessert,  mens jeg nøyde meg med en espresso. Kaffen ble servert med små varme "munker"/lapper med sjokoladebiter, en deilig avslutning på et veldig hyggelig og deilig måltid i vakre omgivelser. Le Cave er absolutt verdt et besøk.

Hostaria al 31 Via delle Carrozze, 31 (Piazza di Spagna)
Denne restauranten ligger nærme spansketrappen i en av de idylliske sidegatene. Det er ganske få bord ute, så hvis du har lyst til å sitte ute, er det nok lurt å være forberedt på litt venting. Vi var heldige og slapp unna med ti minutter venting.
Forventningene til maten var ganske høye. Dette var en "Ristorantino" vi hadde fått anbefalt som et sted å spise tradisjonell italiensk mat. For Hanna og meg, var maten en skuffelse. Vi startet med veldig tørt og kjedelig brød, før vi prøvde oss med ganske intetsigende bruschetta med tomat og sopp. Til hovedrett valgte jeg spe-gris, som er fantastisk kjøtt når det er tilberedt riktig, denne gangen var det ihjelstekt og tørt. Hannas lam var heller ikke mye å skryte av.  Lenes Vitello Tonnato (tynne skiver kaldt kalvekjøtt med kremet tunfisksaus) smakte derimot fantastisk.
Det kan tenkes vi kom på en dårlig dag, det kan også tenkes at vi burde valgt andre retter, f.eks. pastarettene som har fått mye skryt. Sånn som det ble, var dette en ganske skuffende matopplevelse og servicen var heller ikke mye å skryte av den dagen vi var der, med kelnere som det var vanskelig å få kontakt med. Men det kan jo bare ha vært "one of those days".....

Ristorante Sant' Andrea Via Sant'Andrea delle Fratte, 9/10
En kjempekoselig restaurant ikke langt fra Spansketrappen. Da vi kom hit, var det nesten ingen gjester ute og nesten ingen inne. Det var så få at vi vurderte å gå et annet sted (det kan jo være et dårlig tegn når det ikke er andre der), det var også et sted med ledige bord og en koselig, men veldig liten uteplass, så vi bestemte oss for at dette var kveldens restaurant.

Denne gangen var det endelig "min tur" til å bestille saltimbocca alla Romana. Det er en av favorittrettene fra tidligere reiser. Kalvekjøtt, salvie og skinke, stekt i smør og med en marsala saus. Nam! Hanna valgte en stor kjøttkake med stekt steinsopp, som også smakte himmelsk. Til dessert valgte vi begge tiramisu. Jeg var veldig fornøyd, mens Hanna synes det var alt for mye kaffesmak.