...andre buskevekster

Nytt hus med gammel hage.
Jeg var ganske spent da jeg kom hjem fra ferie for å se hva som hang på de to bærbuskene vi har stående under plommetreet. Før ferien var det bare grønne kart, men det så ut som den ene var en solbærbusk og den andre muligens en ripsbusk. Det var akkurat det det var, og gleden var stor da det viste seg å være hvite rips. De er litt søtere enn de røde, og vi har allerede 11 busker med røde rips i sommerhagen. Bærene er ikke helt modne ennå, men forhåpentligvis er de modne til sylting når helgen nærmer seg slutten.

I mellomtiden var det flere liter usukret ripssaft fra ferien å gå løs på. Dessverre var det bare den første drøye literen av saften som ble klar, så det er bare den som er funnet verdig til å bli til ripsgelé, resten blir nok saft.

Siden bærene var nokså modne da vi saftet dem (vi hadde ikke timet ferien helt med ripsmodningen i år), valgte jeg å bruke Certo fruktpektin for å få geléen stiv.

Vi startet med ca. 1.3 liter fin, klar ripssaft. Kokte opp denne, tilsatte en pose fruktpektin, kokte opp igjen og tilsatte deretter 1 kg sukker og småkokte til sukkeret var oppløst og skummet fjernet. Helte deretter gelèen over i rene, varme glass. Glass og lokk hadde da stått i stekeovnen på 100 grader i ca 30 minutter.

Noe skjedde da jeg tilsatte fruktpektinet. Deler av det klumpet seg i lyserosa, halvgjennomsiktige, små flak. Jeg prøvde både å skumme det av og å koke/røre for å løse det opp, men endte med å sile saften gjennom en grov sil, helle alt tilbake i kjelen, koke opp og skumme av. Jeg brukte ganske lang tid på å skumme av geléen, sånn at resultatet ble fem fine glass med klar gelé som både skal brukes til tilbehør til viltmiddager, pensling av bær på kaker, Cumberland saus og muligens i konfekt utover høsten.